Forbudstiden

Fra Whiskywiki
Hopp til: navigasjon, søk

Forbudstiden er blitt betegnelsen på tidsperioder der enkelte nasjoner innførte forbud mot omsetning av alkoholholdige drikkevarer. De fleste slike forbud ble innført i perioden fra ca. 1915 og fem år framover. Varigheten av forbudstidene var inntil 20 år (Island).

The Volstead Act

Den mest berømte (og beryktede) tiden baserte seg på vedtaket om The Volstead act i USA i 1919. Den som fremmet loven, jurist Andrew John Volstead, (f. 31. oktober 1860, d. 20. januar 1947), var for øvrig barn av et emigrantpar.

De ivrigste forkjemperne for loven var ulike grupperinger med kollektivistisk og intolerant ideologi (Totalavholdsbevegelsen, sterkt religiøse bevegelser og Ku Klux Klan).

I følge forslagsstilleren var formålet med loven:

  • å redusere og [[korrupsjon.
  • å løse sosiale problemer.
  • å redusere offentlige utgifter til fengsler og fattighus.
  • å forbedre helse- og hygieneforhold.

Loven ble gjeldende fra 16. januar 1920, og innførte forbud mot produksjon, transport og omsetning av drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn 0,5 %.

Loven førte til en voldsom oppblomstring av kriminalitet basert på smugling og illegal produksjon (moonshine). I denne tiden ble dessuten Cuba, under president Gerardo Machado, et fristed fra loven, og øya opplevde en nærmest eksplosiv oppblomstring av nye hoteller og casinoer. På halvøya Varadero (Cuba) opprettet Al Capone et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet.

Loven ble opphevet i 1933.

Forbudstid i enkelte nasjoner

  • USA - 1920-1933 - Alle drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn 0,5 %
  • Island - 1915-1935 - Alle alkoholholdige drikkevarer.
  • Finland - 1919-1932 - Alle drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn 2,5 %.
  • Russland - 1914-1925 - Forbud mot visse alkoholholdige drikkevarer.
  • Norge hadde «Brennevinsforbudet» fra 1916-1927, som ble innskjerpet av «Hetvins- og ølforbudet» (1917-1923). Forbudets avskaffelse er det eneste eksempel i norsk historie på tilsidesettelse av en lov vedtatt ved folkeavstemning.

I Sverige (som hadde innført monopol på omsetning av sprit og vin i 1919), ble det foretatt en folkeavstemming om forbud den 27. august 1922. [1] Valgdeltagelsen var 55,1 %. 51 % av alle stemmene ble avgitt mot forbud (63 % av disse var menn, 37 % var kvinner).

Erfaringer

Alle stater som innførte forbud opplevde tildels kraftig oppblomstring av kriminalitet i forbudstiden. Det ble også registrert store helseskader med bakgrunn i drikkevarer med helsefarlig innhold av bl.a. metanol.

Så lenge forbudet varte, ble det umulig å foreta nøyaktige beregninger av det totale forbruket av alkohol i samfunnet (inkludert illegal omsetning). Det må antas at forbudet førte til en umiddelbar nedgang, men i løpet av de første årene etter innføringen av forbudet, ble illegal omsetning en helt normal omsetningsform. En seriøs undersøkelse (Clark Warburton, The Economic Results of Prohibition (New York: Columbia University Press, 1932), pp. 23-26, 72.) antyder en økning av totalt konsumert alkohol på mellom 10 % og 25 % fra 1921 og så lenge forbudet varte.

En undersøkelse av antall selvmord (U.S. Bureau of the Census, Historical Statistics of the United States, Colonial Times to 1970 (Washington: Government Printing Office, 1975), part 1, p. 414.) antyder en økning på 25 % -30 % i forbudstiden.

Erfaringene fra forbudstiden passer nærmest fullkomment inn i teoriene til den liberale, franske økononen Frederic Bastiat (1801-1850)

I Norge ble spanskesyken vurdert som en utmerket anledning til å be om resept på alkoholholdig drikke. I Bergen skrev en dr. Falkenberg ut 8.859 resepter på konjakk mot spanskesyke, og ble stilt for retten. Han ble frikjent etter en «munter» vitneavhøring. [2]

Statlige monopolutsalg

I fire nordiske land førte forbudstiden til opprettelse av statlige utsalg for drikkevarer med alkoholinnhold over en viss prosentsats. I Norge (Vinmonopolet - 1922), Sverige (Systembolaget - innført som erstatning for forbud - i 1919), Finland (Alko - 1932) og Island (Vínbúð - 1922).

Se også

Referanser

  1. Folkomröstningen om rusdrycksförbjud
  2. «Da spanskesyken kom til Bergen», kronikk av dr. Cecilie Bredrup, Bergens Tidende 30. april 2006.

Kilder