Lagring

Fra Whiskywiki
Revisjon per 19. okt. 2007 kl. 11:58 av Ragnhild (diskusjon | bidrag)

Hopp til: navigasjon, søk

Rett etter destillering tappes spriten på eikefat for lagring. Ferdig destillert sprit er helt blank – det er lagringen på fat som gir whiskyen farge. Spriten må være lagret minst tre år på eikefat før det er lov å kalle den whisky i henhold til skotske bestemmelser. Eikefatene oppbevares i store lagerhus, og ”venter” bare på den dagen de skal tappes på flaske. Under lagring fordamper både væske og alkohol fra fatet. Dette er det som kalles ”englenes andel”.

Hvilke typer eikefat som benyttes, og sammensetningen av disse, varierer fra destilleri til destilleri. Ett destilleri vil gjerne bruke flere ulike typer fat, mens andre destillerier sverger til liten variasjon. De ulike typene eikefatene er med på å sette ulikt preg på whiskyen. Det er hovedsakelig fat som tidligere har blitt brukt til å lagre bourbon eller sherry som brukes til å lagre whisky. Det er også av betydning om fatene er laget av europeisk eller amerikansk eik. Generelt kan vi si at whisky lagret på gamle sherrytønner får et mer fruktig preg og gjerne mørkere farge, enn hva whisky lagret på gamle bourbontønner gjør. Her er det utallige varianter, så vi får nøye oss med å trekke opp hovedlinjene her.

(Fra Når et korn blir sådd - en kort innføring i maltwhiskyproduksjon [1])