Whisky Classified

Fra Whiskywiki
Hopp til: navigasjon, søk

- choosing singlemalts by flavour

Generelt

Bok av David Wishart som har blitt en mal for hvordan man klassifiserer maltwhisky ut fra hvilke egenskaper whiskyen har. Ut fra uttalige smaksnotater har Wishart delt inn ulike whiskyer i forskjellige grupper (Cluster) ut fra hvor mye eller lite de har av 12 forskjellige smakskategorier.

Forlag: Pavilion Books ISBN 1862055270

Smaker i whisky

Utgangspunktet for et deskriptivt vokabular var Pentlands Flavour Wheel, utviklet i 1979 av kjemikere i det som nå er Scotch Whisky Research Institute. Dette var en terminologi som klassifiserte smak og aroma rundt navet i et hjul, med 14 hovedgrupper: primær smak, munnfølelse, nese, fenol, feints, korn, aldehyd, ester, sødme, tre, oljete, syrlig, svovel og bedervet.

Pentland Flavour Wheel var en nyttig referanse for vurdering av sprit innen industrien, men var for komplisert for forbrukere da det ble for vanskelig å tolke. På 1980-tallet ble det forenklet av John Lamond og Aberlour Distillery til det som ble kalt Aberlour Tasting Wheel. Senere ble dette igjen utviklet i 1997 av MacLean, Newton og Swan til et smakshjul med tre nivå. Smakene beskrives i hverdagstermer gruppert i åtte aromatiske kardinalgrupper: vinøs, korn, ester, floral, peat, feinty, svovel og tre.

Klassifiseringen av maltwhisky viste seg å være noe vanskelig i henhold til MacLeans åtte aromatiske kardinalgrupper, tydeliggjort ble ved bruk og i diskusjoner innen industrien. Enkelte grupper var for vidt definert til å gjengi/skille mangfoldet i ulike smaker som brukt i smaksnotat. Eksempelet som brukes er gruppen peat. Peat innbefatter røyk, torv og stikkende sammen med medisinsk, jod og sjøgress. Der de tre første har opphav fra bruken av peat til å tørke bygg, kan de tre siste relateres til vannkilde eller lagring av whisky nær havet. Selv om disse smakene ofte hører sammen, for eksempel på Islay, er dette mer historisk og geografisk relatert enn en direkte/kausal sammenheng.

Likeledes er sherrytoner vanlig forekommende, og MacLeans vinøse gruppe inneholder sjokolade og nøtter, egenskaper relatert til fat brukt til lagring. Ulike fattyper og -størrelser brukt til lagring gir opphav til en rekke fatrelaterte inntrykk. Sjokolade, vanilje og nøtter er smaker med opphav i fattypen, mens vinøs, portvin og sherry beskriver smaker som utelukkende er tilført av det forutgående innholdet.

Wishart har ved utarbeidelse av smaksprofiler derfor tatt i bruk en egen gruppe for røyk og peat, i likhet med vinøs og sherrynoter, ettersom dette er viktige smaksdimensjoner i seg selv. Svovel, som kan ses på som dårlig maltet bygg eller der sherryfatene er blitt sterilisert ved å brenne svovellys forekommer sjelden i ordinære maltwhisky. Svovel er derfor fjernet fra smaksprofilen. På en del områder er dette også tilfellet for feints, som inkluderer en del uønskede smaker som plastikk, ost og svette som i økende grad er tilstede med økende lengde på lagring.

Heldigvis er disse beskrivelsene mer uvanlige i nåtidens maltwhisky, takket være kunnskapen til operatøren som velger ut hjertet under destillering, samt malt master som velger ut fat til vatting. Likevel, gruppen feinty har også ønskede smaker som tobakk, lær, strie, og honning, vanlig brukte beskrivelser i mange maltwhiskyer. Disse er derfor lagt sammen i Wisharts smaksprofil under titlene tobakk og honning.

Sist, det er temmelig løse referanser i whiskylitteratur til sødme (eller surhet) og tyngde/kropp (body). Om en whisky er søt eller tørr er klart en karakteristikk i smaken som avgjør om whiskyen likes eller ikke, som med vin og andre drikker. Kropp er mer vanskelig, men kan kobles til anledningen en whisky kan drikkes. Lette aromatiske whiskyer kan passe som aperitiff mens smaksløkene er «ubrukte» og mottakelige. Som kontrast er en kraftig whisky med stor personlighet, som en kraftig røyket malt fra Islay, noe som kanskje passer bedre som en etter-maten-whisky, gjerne sammen med en sterk ost.


Grupper

Wishart brukte sin akademiske bakgrunn innen statistikk og klassifiseringsmetodikk til å bearbeide uttallige smaksnotater av ulike standardtapninger. Wishart lagde grupper fra A til J med whiskyer som ut fra smaksnotatene så ut til å være like i stil og uttrykk. Wishart kalte disse gruppene for «Cluster». Hver smakte whisky fikk utarbeidet en profil ut fra hvor sterkt innslag det var av 12 ulike aroma-/smaksparametre. De whiskyene som fikk like profiler, havnet i samme gruppe.

Cluster Stil og uttrykk Single malt i clusteret
A Kraftig, intens, mellom-søt, tydelig sherrytoner med frukt og krydder, maltpreget, nøtter, hint av røyk.
B Mellom-kraftig, mellom-søt, nøtter, malt, floral, honning, og frukt
C Mellom-kraftig, mellom-søt, fruktig, floral, honning, malt, hint av krydder.
D Lett, mellom-søt, lav eller ingen peat, fruktig, floral, maltpreget med hint av nøtter.
E Lett, mellom-søt, lav peat, floral med malt, og fruktig, krydret med hint av honning.
F Mellom-kraftig, mellom-søt, lav peat, malt, sherry, honning, hint av krydder.
G Mellom-kraftig, søt, lav peat, floral.
H Mellom-kraftig, mellom-søt, røykpreget, fruktig, krydret, hint av floralt og nøtter.
I Mellom-lett, tørr med røyk, krydder, honning, og hint av floralt og nøtter.
J Kraftig, tørr, stikkende, torvpreget, medisinsk, krydder og tobakk.


Kobling av cluster

Clustrene er gradert mellom de to ytterpunktene Cluster A (kraftige sherrywhisky) og Cluster J (kraftig røykwhisky, i hovedsak fra Islay). Cluster B og C er lett sherrypregede. Cluster H og I er lette røykwhiskyer. B/C/H/I er lette, florale og maltpregede. I midten fire kluster, i all hovedsak upeatede whiskyer. Fargeangivelsen er ment å illustrere grunnlaget for å kunne redusere antall cluster.

10 cluster utgangspunkt A B C D E F G H I J
Redusert til 6 cluster A BC DE FG HI J
Redusert til 4 cluster ABC DEFG HI J

Aroma-/smaksparametre

Hver av whiskyene ble vurdert ut fra 12 ulike parametre. Utmålingen av hvert parameter ble gradert fra 0 til 4.

  • 0 - ikke tilstede
  • 1 - hint av
  • 2 - litt tilstede
  • 3 - tilstede
  • 4 - tydelig tilstede

Wishart brukte disse 12 parameterne:

Parameter Beskrivelse
Kropp Lett eller tung, generell beskrivelse
Søthet Hvor søt, generell beskrivelse
Røykpreg Hvor mye røykpreg/peat/torvpreg, generell beskrivelse
Medisinsk Salt, ofte sjøpreg, men også løsemiddel
Tobakk Lær, teblader, tobakk
Honning Bivoks, lynghonning, butterscotch, toffee, fudge, vanilje
Krydder Kanel, pepper, ingefær, trevirke
Vinøs Smaker fra fatets tidligere innhold (sherry, portvin, madeira).
Nøtter Hasselnøtter, mandler, hvalnøtter, sjokolade.
Maltpreg Råvarepreg, korn, malt, kake, kaffe, lakris, bakverk
Frukt Sitrus, ferske og tørkede frukter,
Floral Gress, lyng, høy, blomster, urter

Eksempel

Highland Park 12 yo er klassifisert i Gruppe I og har fått følgende score på de ulike parameterne:

  • Kropp - 2
  • Søthet - 2
  • Røykpreg - 3
  • Medisinsk - 1
  • Tobakk - 0
  • Honning - 2
  • Krydder - 1
  • Vinøs - 1
  • Nøtter - 1
  • Maltpreg - 2
  • Frukt - 1
  • Floral - 1