Uavhengig tapper

Fra Whiskywiki
Hopp til: navigasjon, søk

Generelt

Vi kan skille i to hovedgrupper whiskytapninger:

I mange tilfeller eier tapperen også et destilleri (Murray McDavid eier Bruichladdich, Signatory eier Edradour, Gordon & MacPhail eier Benromach , J & A Mitchell & Co Ltd eier både Cadenheads og Springbank, og Ian Macleod Distillers ltd eier både Glengoyne og leverer uavhengige tapninger i seriene Dun Bheagan og Chieftain's Choice). Det er sjelden de leverer tapninger fra sine egne destillerier under sine «uavhengige merker». Da er det i såfall gjerne et tegn på at det er en tapning som ikke passer inn i destilleriprofilen.

Whisky fra uavhengige tappere er like ekte maltwhisky fra destilleriet som står på etiketten, som whisky levert fra eieren av destilleriet. En Volvo er fortsatt en Volvo, selv om den selges fra en Volkswagen-forhandler.

Historie

Mange uavhengige tappere var opprinnelig agenter (whiskybrokers) som kjøpte fat fra destilleriene og solgt dem til andre destillerier eller blendere. Men etterhvert ble grupperingene større og større, i stor grad fordi blenderene ønsket å sikre seg jevn og sikker tilgang til råvarene. De kjøpte opp destilleri etter destilleri - og derfor ble agentene til dels skviset ut av markedet. Agentene satt igjen med til dels store lager med maltwhisky som de da ikke fikk omsetning for på sine tradisjonelle markeder, og derfor begynte de å tappe maltwhisky under eget navn. Pionerer her er Gordon & MacPhail som var blandt de aller første som begynte å selge Single Malt Whisky.

Disse uavhengige tapperene har i mange år vært eneste kilde for maltwhisky fra en del destillerier, men etterhvert som destillerieierne oppdager at folk vil ha mer maltwhisky, så kommer også offisielle tapninger fra disse destilleriene. Dette har igjen lagt press på de uavhengige, som har svart med å begynne å kjøpe seg egne destillerier.

De siste årene er det varslet trangere kår for uavhengige tappere. Økt etterspørsel av både singlemalt og blended whisky gjør at eierne vegrer seg mot å selge fat. De trenger alt de produserer selv til å dekke etterspørselen.

Whisky fra uavhengige tappere

En offisiell tapning har som mål å være lik fra år til år. Uavhengige tappere har ofte et enkelt fat eller noen få fat fra et destilleri. Dermed vil forskjellen mellom de forskjellige utgaver til en uavhengig tapper kunne variere stort. Det betyr at whisky fra uavhengige tappere kan være enten himmelsk, vond, en dårlig kopi av orginalen, eller svært langt fra hva som er vanlig for orginalen. Dersom dette skulle vise seg å være en himmelsk tapning, oppstår det neste problemet med at uavhengige tapninger bare eksisterer i en begrenset antall (basert på ett eller et fåtall fat). Det kan derfor være svært vanskelig å få tak i en erstatning for den flasken som viste seg å være spesielt god.

De uavhengige tapperne får tak i whisky fra andre destillerier fordi de fleste destilleriene selger unna en del fat som ikke passer til deres eget bruk (firmaets blends eller single malt), eller bare rett og slett for å kunne tjene noen ekstra kroner. Det varierer veldig om de kjøper ferdiglagret vare som destilleriet ikke har bruk for selv, eller om de kjøper nysprit som enten blir tappet på destilleriets egne fat eller på tapperens fat.

Når det gjelder det hvor spriten lagres, så finnes det ingen regler for dette så lenge den er lagret innenfor Skottlands grenser. Det er ingenting som hindrer en uavhengig tapper å ta et eget fat (f.eks. et 70 år gammel bourbonfat) med seg til Islay, få tappet det med nysprit hos Ardbeg, ta med seg fatet hjem til Elgin for så å legge det på lager nede ved jernbanesporet i 10-12 år. Med mindre destilleriet nekter dem å bruke destillerinavnet (f.eks. så nekter Talisker alle uavhengige å bruke destillerinavnet - derav Douglas Laings tapning av Tactical fra et ikke navngitt destilleri på øya Skye) så kan de da tappe whiskyen på flasker med sitt eget navn og teksten: Single Islay Malt, Ardbeg Distillery, 10 years.

Liste