Hiram Walker

Fra Whiskywiki
Hopp til: navigasjon, søk
Se også artikkelen om selskapet Hiram Walker & Sons Ltd.

Hiram Walker (4. juli 1816 - 12. januar 1899). Han var en amerikansk handelsmann og destillatør. Det velkjente destilleriet han grunnla i Windsor i Ontario, Kanada, er oppkalt etter ham. Han ble født i East Douglas i Massachusetts, USA og flyttet til Detroit midt på 1830-tallet. Han kjøpte jord på den andre siden av elven Detroit River, rett øst for Windsor i Ontario. Destilleriet ble etablert i 1858, i det som den gangen het Walkerville i Ontario. Han produserte der whiskey som han solgte som Hiram Walker's Club Whiskey. Whiskeyen ble raskt populær, noe som gjorde mange amerikanske destillatører misfornøyde. Faktisk anså de den kanadiske whiskeyen som en så stor trussel for dem slik at de overtalte politikerne i Kongressen til å vedta en lov som krevde at all utenlandsk whiskey måtte oppgi produksjonsland på etiketten. Effekten ble det motsatte av hva amerikanerne hadde forventet fordi Hiram Walker's Canadian Club Whiskey bare ble mer populær etter navneendringen.

Walker etablerte og sto for driften av den byen som oppsto rundt destilleriet hans. Han sto for planlegging og kontroll av små og store ting i byen, fra offentlig arbeid til gudstjeneste, politi og brannvern. Han åpnet også en kirke for sine arbeidere, men denne ble raskt stengt da det fra prekestolen ble forkynt om alkoholens forbannelse.

Hiram Walker var også en oppdretter av kveg, og ble deltaktig i en velkjent kontraktsak kjent som The Pregnant-Cow Case. Saken var at ei kvige ble solgt til en lav pris $80 fordi Walker som selger og en Theodore Sherwood som kjøper begge var enige om at kviga ikke kunne bli drektig. Da det etter avtalt salg likevel kom for en dag at den var drektig og verdt $750-1000, trenerte Walker salget og ble trukket inn for retten. Walker tapte i første instans men vant anken.

Walker døde i Detroit, Michigan, i 1899. Han er gravlagt på Elmwood Cemetery i Detroit.

Destilleriet Hiram Walker & Sons Distillery forble i familiens eie frem til 1926 da det ble solgt til Harry C. Hatch. Canadian Club Whiskey produseres fremdeles ved det samme destilleriet den dag i dag. Eierskapet har skiftet hender flere ganger senere, og eies i dag av det franske Pernod Ricard etter deres oppkjøp av Allied Domecq.

Historien

Flytte vest og etablere seg

Han ble født i Douglas, og hadde nokså begrensede arbeidsmuligheter der. Det var et lite sted med 1800 innbyggere og bare få arbeidsgivere. Det var et sagbruk, en maskinprodusent, en bomullsfabrikk og noen andre. Slik sett var det kanskje ingen vanskelig avgjørelse å fatte da han bestemte seg for å flytte til Boston i 1836. Her ble Walker ansattt som butikkbetjent med ansvar for å bestille, motta, kontrollere og prise alle varene som ble solgt. Dermed fikk han en første innføring i forretningsverdenen. Boston var den store metropolen i New England-området, og hjertet i det gamle Amerika. Walker og mange unge med ham ble dratt mot mulighetene som lå åpne i Midtvesten og bortenfor, mye takket være utbygging av jernbanen. Han flyttet til Detroit i 1838.

Datidens Detroit hadde 9000 innbyggere. Walker sparte opp penger og etablerte seg senere som handelsmann. Han produserte sin egen edikk, og den ble svært populær fordi prisen var god samtidig som kvaliteten var jevn og bra. Han var også leverandør til de lokale kornmøllene. Walker likte å ta sjanser i frretningslivet, og han satte penger i eiendom og garveri. Planene som å destillere egen sprit var klare, men strenge forbudsloevr mot alkohol hindret ham. Det ble 1854 før han fikk destillert sin første tønne whiskey.

Utviklingen av Walkers destilleri

Han var en foretaksom mann, og enhver mulighet til å utvide ble vurdert. Detroit lå bare en liten båttur over elven fra Windsor i Kanada. Walker så muligheter i dette, og Kanada hadde mye å tilby den som ville ta sjansen og satse. Befolkningen økte gradvis, reisemulighetene bedret seg og prisene på eiendom var lavere enn i Detroit. Arbeidskraft og materialer kostet også mindre. Walker bestemte seg for å satse i Kanada, og samtidig skapte utvidelsen av Great Western Railroad nye handelsmuligheter. I 1856 kjøpte han for $300 den første eiendommen i Kanada. Planen var å åpne en dampdrevet mølle og et destilleri. Han ble også involvert i landbruk og kvegoppdrett.

1857 ble et travelt år. Han trengte mer jord, og utvidet eiendommen til 468 acres. Oppføringen av destilleri og mølle tok til. Hver dag tok han turen over fra Detroit for å følge opp byggingen. Han drev fortsatt som handelsmann, og arbeidet seg etterhvert opp i toppsjiktet blandt handelsmenn i Detroit. Walker satt igjen med $40 000 i formue etter at mølla var bygd.

Produksjonen tok til i 1858 både ved destilleriet og mølla. Begge ble en suksess, og selv om han var sterkt involvert med handel i Detroit, ble han fra 1859 bosatt i Kanada. Der kunne han overvåke og kontrollere produksjonen. Han og familien flyttet inn i et hus på den første eiendommen han kjøpte i Kanada - selv kalte de det bare for hytta. Han hadde nå investert mer enn $100 000 i Kanada, og suksessen kom på få år.

Walkerville

1860-taller var en gullalder for selskapet. Kornmølla og destilleriet vokste, og Walker utvidet forretningsimperiet sitt på mange måter. I 1860 påbegynte han Walker Road, og ansatte mange flere selgere, kontorarbeidere, fagarbeidere med mer. Det første til at flere mennesker bosatte seg nær mølla og destilleriet. Videre suksess førte til enda flere ansatte, og det vokste frem et lite samfunn der Walker og hans bedrifter var sentrum i det hele. Området fikk kallenavnet Walker's Town. Slik var det i noen år, men så fikk stedet eget postkontor i 1869, og fra da av har det lille samfunnet hatt navnet Walkerville.

Walker sørget for at hans ansatte og byen ble tatt godt vare på. Han etablerte offentlige tjenester som var gratis for innbyggerne, og han sørget for boliger til sine ansatte. Walkerville ble mer og mer som en liten by. Han sørget også for andre ting som gode veier og skoler. En metodistkirke ble åpnet i 1870, og det var populært. Fire år senere ble den omgjort til en anglikansk kirke og fikk navnet St. Mary's for å hedre Walkers avdøde kone Mary.

7. april 1890 ble Walkerville anerkjent som egen by. Bak dette lå mye arbeid og krav fra Walker-familien. Samtidig ble mye av kostnadene til drift og vedlikehold av byen dermed offentlige og fritatt fra Walker-familien. Byen Windsor utviklet seg også på denne tiden. Anerkjennelsen som egen ny gjorde at Walkerville ikke ble sammenslått med Windsor. Til ære for Hiram Walker ble det laget en statue av ham av Tiffany's i New York som ble overrakt på hans fødselsdag. Denne dagen ble gjort til årlig fridag i Walkerville.

Walkerville var en liten by, og en av bekymringene var å måtte bli slått sammen med Windsor. Mange forsøk ble avverget, men til sist vokste de to stedene sammen. Walkerville ble som et lite nabolag i Windsor.

Kilder