Glen Scotia 1990 Gordon & MacPhail

Fra Whiskywiki
Hopp til: navigasjon, søk
Glen Scotia 1990

FRA UAVHENGIG TAPPER:
Gordon & MacPhail

Flaske-illustrasjon.png
Illustrasjonsbilde
Campbeltown
Flaskens volum: 70 cl
ABV: 40 %
Destillert dato: 1990
Kjølefiltrert: Ja
Poeng NMWL: 1,4/10 p
Poeng Whiskyfun: 86/100 p


.

NMWL smaksnotater

 
Poeng: 1,4/10 (gjennomsnitt av flere vurderinger)
Farge Uten vann Med vann
Farge ikke vurdert Lukt: Kloakk og fyllepromp, kjemisk, jern-holdig væske, noe fruktig bak der men det hjelper rett og slett ikke. Dette er så motbydelig som det kan bli. Merk at hva som luktet dårlig varierte over tid (vi luftet whiskyen i glasset i ca. 2,5 timer) og jeg mener å huske at jeg var innom en lukt som minnet om overgjæret kål.

Smak: Ingen (Vannvidd, vannvidds samboer, og Don Amundo var med) turte å smake på denne før det var gått over to timer fra whiskyen ble helt i glasset. Smaksnotater henviser derfor til smaking etter to timers lufting. Smaken ga assosiasjoner til syntetisk frukt, veldig flat, merkelig munnfølelse, jern/metallpreg og kanskje en dose kjeller/papir/støv. Råvarepreget var så fraværende at dette kunne likesågodt vært kullfilterdestillert kloakkvann med blanksprit og toalettrens som smakstilsetning.

Ikke vurdert lukt.

Ikke vurdert smak.

Ettersmak: Herregud, faenskapen kom tilbake og plagde meg selv etter en kopp ramsvart kaffe. Ettersmaken er lang og grusom, hint av noe metallisk og støvete (som å slikke på overflaten av en gammel dreiebenk...) og, og, og, nesten som gamle bleier - kloakken kom tilbake i smaken. Smaken ga meg en direkte følelse av at denne whiskyen er helseskadelig utenom langtidseffektene av alkoholen.
Balanse: Går det an å være mer ubalansert? Den endret drastisk karakter over de to timene med lufting, men den sluttet aldri å være motbydelig og lite tillitsvekkende.
Oppsummering: Dette er den mest motbydelige whiskyen jeg har smakt. Et lite eventyr i seg selv, men ikke et jeg vil høre om igjen. Fy svarte... Det mest overraskende er at destilleriet er gjenåpnet, håper at destilleriet har fikset en del av problemene de hadde på 90-tallet. Det er fullt mulig at det har vært noe galt med flasken eller korken og at dette har medført til de skrekkopplevelser jeg hadde over de tre timene denen whiskyen var i glasset. Uansett, leser du så vet du hvor ille det kan bli da whiskyen frembrakte brekningsreflekser selve etter en time i glasset. Det er nesten som man har rullet fatet gjennom naturgjødsel og så latt det stå og trekke godt inn i fatet før man hadde i nysprit.
Se forum for flere detaljer.



Priser

Eksterne smaksnotater

Destilleriets offisielle smaksnotater

 
Poeng: 86/100 - Whiskyfun
Farge Lukt Smak
Light amber Very maritime (sea spray, seaweed, iodine), almost ‘fishy’. Hints of peat, with a salty tang. Wow, interesting! Fresh and clean, on tangerine and Japanese seaweed. Some great spicy notes (clove, nutmeg, pepper).
Ettersmak: Medium long and salty finish.
Balanse: Nicely balanced
Oppsummering: A very nice find, even if this one isn’t for the lovers of ‘smack-in-you-face’ malts.



Andre smaksnotater

Anekdoter og trivia