Bruichladdich Limited Edition 2001 Exclusively bottled for Jon Bertelsen

Bruichladdich Limited Edition 2001 Exclusively bottled for Jon Bertelsen
Foto: Lars H Eklund
Islay
Flaskens volum:	70 cl
ABV:	46 %
Kjølefiltrert:	Nei
Fargejustert:	Nei
Fattype:	Bourbonfat
Pris Vinmonopolet:	499 kr UTSOLGT
Poeng Whiskyfun:	86/100 p
Klassifisering:	SGP 344
Lansert:	2008

Bruichladdich Vintage 2001 er en spesialtapning fra eierne, gjort for det norske markedet fordi Bruichladdich ikke klarte å levere mer av Bruichladdich 12 years old 2nd ed. Det er den første rene Bruichladdich-spritbaserte tapningen etter at de nye eierne overtok og destilleriet startet opp igjen i 2001. Det er tidligere også tappet et fat for en vinhandel i California, men det var ACE-et i Zinfandel-fat. Vintage 2001 har bare ligget på bourbonfat.

NMWL smaksnotater

 

Poeng: 8/10 (gjennomsnitt av flere vurderinger)

Farge	Uten vann	Med vann
Lyst høy, litt grålig, ferskengul (lyst gult med en litt orange vri)	Lukt: Skarpt alkoholstikk, malt, grønne epler, varmt tre, et innslag av røyk. Noe surt (sure sokker?), nøtter, søtt (malt/melis). Fet på nesa, noe sjø? Smak: Malt, pepper(!). Umiddelbart enklere på smaken en nesa, men det kan skyldes alkoholen. Røyk først, krydder, melis, nøtter, konsentrert og kompleks, fet med en del sødme.	Lukt: Pærer og lakris Smak: Lakris? Eplekake, tømmer (på en god måte), mørk sjokolade - bitter sjokolade
Ettersmak: Lang, konsentert, gress (urter?) og epler kan skimtes i ettersmaken Balanse: Lukt er lik smak. Bare det sure i nesa trekker ned på balansen. Oppsummering: Tror jeg hadde gjettet på fatstyrke om jeg hadde fått dette blindt... Definitivt en god dram, men litt i overkant bitter på smaken for meg, jeg kunne ønsket meg litt sødme. Fantastisk nese, bitterheten trekker ned. - Se forum for flere detaljer.

Lengre notat av Lars Helge

Det første som slo meg (bokstavelig talt) var røykpreget; var dette et resultat av Jim McEwans Bowmore-fortid? (Jeg er ikke glad i Bowmore...). Forbi røykpreget kom det intense, gode integrerte kornpreget; flytende kneipbrød! Veldig godt samstemt med røyken (selv om jeg ikke helt likte røyken...). Så kom nøttene. Veldig mye nøtter, og noe annet «mykt» som ikke var frukt, tror jeg kan gå med på å kalle det sjokolade, men søtligheten var også godt opptil Crème Brûlée, noe som stemmer med vaniljesødme fra fatet; godt integrert!. I kombinasjon med kornpreget, mente jeg også at det var florale toner her, som jeg lett lyrisk karakteriserer som «Morgenfrisk gresseng i august». Så puttet jeg det hele inn i munnen... svært god komposisjon; smaken følger opp lukta, og munnfølelsen er imponerende. Feit og god! Og allerede nå har «røyken lagt seg». Dette er ikke «lett røyk», men litt røyk, og det er godt integrert.

Det var første inntrykket. Jeg likte det, men var nok litt usikker; kanskje noe flat i kurven? Ble også litt usikker fordi dette var annerledes enn hva jeg ventet meg, og pga Bowmore-assosiasjonene (som jeg ikke er begeistret for). Setter det på kontoen for nyåpnet flaske. Så jeg måtte prøve en til.

Allerede ved første smak merket jeg at røyken hadde dempet seg, og fremsto som «enda bedre integrert» enn ved første runde. Nå var «Bowmore» borte! Jeg hadde ikke fått med meg saltpreg og sitrus ved første runde. Selvfølgelig er det salt her! Det er så salt at jeg får assosiasjoner til «Nøttefabrikkens Nøttemiks», uten at jeg vil lansere denne whiskyen som et alternativ til det på bar... («En pils og en Bruichladdich Vintage, takk!») Jeg mener sitruspreget er noe dempet/godt integrert; og jeg mener det er appelsin som spiller hovedrollen. Denne gangen gir jeg også whiskyen en dråpe (svært lite) vann. Det forandrer ikke annet enn at tapningen åpner seg og aromaene blir hakket tydeligere. Nå begynner dette å bli skikkelig godt!

Det er både tydelig Bruichladdich, samtidig som det tydelig viser en ny stil. Røykpreget er tydeligere (men etter hvert glimrende integrert), saltet er tydeligere, og jeg savner (om det er mulig å savne noe...) noe av de lette fruktonene (eple, pære) som jeg ofte finner i Bruichladdich (erstatningen i form av nøtter/sjokolade er helt OK for meg!). Samtidig er råvarepreget fortsatt med (om mulig kanskje tydeligere) og fatsødmen iform av «Crème Brûlée», er også noe jeg ofte finner i Bruichladdich. De har vel også alltid hatt ganske mye saltpreg i sine unge tapninger.

Ved fjerde eller femte (!?) begynner jeg å innse hvor bra dette virkelig er, hvor godt det er, og hvor deilig det er å sitte å drikke. Ved siste runde finner jeg dette svært lik Springbank; hovedsakelig pga den imponerende gode integrasjonen mellom røyk, salt og korn.

For å gjøre dette litt mer oversiktlig, kan jeg oppsummere på denne måten:

Et god integrert, men kanskje noe overraskende, røykpreg, tydelig råvarepreg i form av korn; som å drikke et nybakt kneipbrød, salte nøtter, sjokoladetoner, noe appelsin, søtlig, crème brulee, godt integrert fatsødme, god fedme som gir en svært god og myk munnfølelse, lang ettersmak av korn, salt og nøtter. Alle tonene fremstår som godt avstemt og balansert, smaken følger lukta, og en dråpe vann gir ingen nye assosiasjoner, men hever de eksiterende (kan skyldes nyåpnet flaske og at dette vil skje naturlig etter litt lufting).

Foreløpig står jeg på 9/10p, med mulighet for justering etter sammenligning med andre tapninger og «lufting».

Eksterne smaksnotater

Destilleriets offisielle smaksnotater

 

Farge	Lukt	Smak
Farge ikke vurdert	Ikke vurdert lukt.	Ikke vurdert smak.

Andre smaksnotater

 

Poeng: 86p - Serge Valentin, Whiskyfun

Farge	Lukt	Smak
White wine	It’s unbelievable how as little as 5ppm of phenols can shine through after four unpeated whiskies! This is certainly ‘Portcharlottesque’ (‘cuse me), fresh, malty and pleasantly grainy, maybe not too complex but very clean and, indeed, maritime. Quite some peat smoke, liquorice wood, cold ashes, newly broken tree branches, ashes and green apples.	Once again, the peat is here and rather heavily so. Also apple compote, Szechuan pepper, ginger and plain pepper. It’s almost hot at 46%, let’s see what gives with a little water (which we almost never do with ‘middle strength ‘ whiskies). With water: ah, yes, the peat is a bit subdued now and we get more of Bruichladdich’s usual kind of fruitiness (melons, peaches, pears.)
Ettersmak: Long, big, rooty, earthy, peaty, with also notes of aniseed and a little fructose Oppsummering: This is big whisky. We already tried some ‘new’ Bruichladdich from these peaty first batches when on Islay but they weren’t that peaty, if memory serves. Maybe a Bruichladdich that was distilled right after a run of Port Charlotte?