Bladnoch

Fra Whiskywiki
Hopp til: navigasjon, søk
Bladnoch
Lowland
Kart Bladnoch.jpg
Foto: Erlend Refsdal
Beliggenhet: Bladnoch village
Nåværende eier: Bladnoch Distillery Limited
Destillerisjef: Raymond Armstrong
Master blender: Raymond Armstrong
Grunnlagt: 1814
Status: Mothballed
Mothballed: Ja
Har besøkssenter: Ja
Vannkilde: Bladnoch-elva via kverndammen Loch Ma Berry
Byggtype: Optic
Malteri: J P Simpsons & Co, Berwick upon Tweed
Ppm malt: normalt 3 ppm, men eksperimentering pågår
Antall washbacks: 6, orgeonfuru
Gjæringslengde: 48-50 timer
Antall washstills: 1, refluksbollehals
Lyne arm retning: nesten 20 grader nedad
Antall spiritstills: 1, refluksbollehals
Lyne arm retning: svakt nedad
Spirit cut: 70-63,5 %
Årlig kapasitet: 100.000 liter
Standardtapning: Bladnoch
Alder: 16 år
Tønnetype: Ex-bourbon
Alkoholprosent: 46 %
Polets varenr.: Ikke tilgjengelig i Norge.


Beliggenhet

Bladnoch-destilleriet ligger i landsbyen Bladnoch, rett ved Wigtown, på «Skottlands riviera». Vannkilden er elva Bladnoch, som renner ut i Solway Firth, og danner grense mot England. Bladnoch er det sydligste destilleriet i Skottland og er et lavlandsdestilleri.

Navnet uttales bladd-nåkk.

Historie

Det har vært destilleri på tomta siden ca. 1814, men det har ligget brakk i lange perioder. Bladnoch var et av mange destillerier United Distillers (nå Diageo) la ned og/eller la brakk i perioden rundt 1990 - deres drift på Bladnoch ble innstilt i 1993.

Historien starter med brødrene Thomas og John McClelland, opprinnelig fra Liverpool. De bygde destilleriet rundt 1814-1817 (kildene spriker). I 1851 opprettet de firmaet J. T. & A. McClelland, som tjue år senere ble omdøpt Thomas & Andrew McClelland & Company. I 1877 bygde John McClellands sønn Charles ut destilleriet, og det omfattet da to hektar jord.

Uvisst av hvilken grunn stengte destilleriet i 1905, i 1911 skiftet det hender og de nye eierne, William Dunville & Company Limited fra Belfast, startet produksjon med delvis nyinnkjøpt utstyr i 1912. Alt to år senere stengte destilleriet igjen på grunn av første verdenskrig. Til tross for at foretaket gikk med tap ble gården Cotland, på nabotomta, kjøpt i 1919 for å sikre vannkilden og skaffe land til arbeiderboliger for de ansatte. Produksjonen var dog sporadisk og i 1937 gikk William Dunville & Company Limited konkurs. Året etter stengte destilleriet igjen.

Rett etter andre verdenskrig ble Bladnoch kjøpt av Ross & Coulter Limited i Glasgow som solgte det igjen bare noen få år senere til A. B. Grant (allerede eiere av Bruichladdich). I løpet av de 18 årene uten produksjon ble kobberkjelene nedmontert og solgt, til Sverige, for produksjon av Skeppets Whisky. Den ene kjelen kan i dag finnes igjen på Vin- och sprithistoriska museet i Stockholm.

På Bladnoch installerte man to helt nye kobberkjeler i 1956, og de påfølgende årene ble destilleriet drevet av Bladnoch Distillery Limited. I 1964 ble selskapet kjøpt opp av Ian Fisher. I 1966 doblet man kapasiteten ved installasjon av to nye kjeler. Inver House Distillers kjøpte Bladnoch i 1973, solgte det til Arthur Bell & Sons i 1983, de igjen ble kjøpt av United Distillers i 1985, som altså stengte Bladnoch i 1993.

I 1994 var en nord-irsk herremann ved navn Raymond Armstrong i Skottland på leting etter en fritidsbolig. I stedet fant han Bladnoch og endte med å kjøpe destilleriet. Som han selv sier, det fulgte jo med en «cottage»... I kontrakten han skrev med United Distillers lovte han ikke å destillere, men etterhvert har han klart å få krangle seg til 100.000 liter i året (til sammenligning ble det produsert 1.300.000 liter i 1993), og ny bevilgning fra myndighetene ble utstedt i 1999. Den første produksjonen under Raymond Armstrong startet i 2000.

I mai 2011 bekrefter Raymond overfor NMWL-medlemmer som er på besøk ryktene som har svirret på nettet en stund om at Bladnoch er til salgs, og at den sannsynlige kjøperen er Wemyss Malts. Wemyss planlegger omfattende oppussing og påfølgende produksjonsøkning etter overtagelse. Dette ble det ikke noe av og senere rykter var at Arran Brewery var interessert i å kjøpe destilleriet, men det strandet på finansieringen. I 2014 ble destilleriet sendt til likvidering. Broren til Raymond, som er medeier, ønsker å selge destilleriet mens Raymond ønsker å beholde det. Pr. Oktober 2014, så er det intet nytt å melde.

Destillerikarakter

Gress, sitrus/sitron, rund, tydelig maltpreg. En klassisk lavlandswhisky.

Å eie sitt eget destilleri gir enkelte fordeler og det eksperimenteres på Bladnoch. Man har for det meste brukt malt med lav ppm (rundt 3), som klassisk lavlandswhisky, men i 2005 destillerte man et parti med malt på 22 ppm. Hoveddelen av spriten fylles på refill amerikanske barrels, gjenbygde hogsheads (amerikansk eik) og europeiske sherryfat. Men Raymond Armstrong har også fått tak i noen romfat og noen cognacfat og helt nysprit på disse, og flere eksperimenter er garantert på gang.

Tapninger


Bladnoch-tapninger fra tiden under United Distillers eierskap (F&F og Rare Malts) er nå sjeldne og vanskelige å få tak i. De siste årene har Raymond Armstrong sluppet flere forskjellige tapninger fra tiden før han overtok destilleriet. Tapningene har variert mellom å være sherrylagret og bourbonlagret, og å være tappet ved 46 % ABV eller 55 % ABV. Alderen på tapningene har steget jevnt med at whiskyen har blitt eldre. De nye Bladnoch-tapningene har hatt karakteristiske grønne etiketter med ulike saue-motiv på.

I 2008 kunne Raymond Armstrong lansere sin egenproduserte whisky. Da som 6 år gammel i flere ulike versjoner, også som torvpreget whisky. I 2009 lanserte Bladnoch 8 år gammel whisky med de grønne saue-etikettene.

Det er en rekke Bladnoch-tapninger tilgjengelig fra uavhengige tappere.

Norsk importør

The House of Cognac

Eksterne lenker

Destilleriets hjemmeside

The House of Cognac

Kilder