Ardbeg Renaissance

Fra Whiskywiki
Hopp til: navigasjon, søk
Ardbeg Renaissance


Renaissance.jpg
Islay
Alder: 10 år
Flaskens volum: 70 cl
ABV: 55,9 %
Destillert dato: 1998
Tappet dato: 2008
Kjølefiltrert: Nei
Fargejustert: Nei
Pris Vinmonopolet: Kr. 619,00 UTSOLGT
Poeng NMWL: 8,75/10 p
Poeng Jim Murray: 92/100 p
Lansert: 2008


Den nye ti-åringen til Ardbeg, som kun inneholder destillat fra de nye eierne. Tappet i fatstyrke.

Batch

  • 2008: L8 121 17:34 4ML

NMWL smaksnotater

 
Poeng: 8,75/10 (gjennomsnitt av flere vurderinger)
Farge Uten vann Med vann
Hvitvin. Lys gul. Lukt: (22). Torv, sitrus med noe kakao, blomster (har ikke merket det før i en Ardbeg), grønt løv, noe krydder (?), høy etter hvert. Som vanlig transparent og ren i stilen. Aske, pipetobakk, tjære, jod og røyk. Ah. Banan, eller heller den banansmaken som er på den greia tannleger smører på tenna dine etter at de har pusset. Jeg liker det, og Ardbeg skal lukte banan, så da er alt i sin skjønneste orden. Furunål. Ok, den var ny. Ikke ubehagelig, dog. Det er ikke overdrevet mye torv på nesen, heller. Torv, ja, men ikke den oomph'en man kanskje kunne vente seg. Og selv om torv er godt, er dette ganske passe. Søt tjære, takpapp, sitron, sterk alkohol men ikke stikkende.

Smak: (22). Torv, salt, krydder (masse!), noe urter (grønt), kakao-preget fra AT er nesten borte, noe pepper og kraftig alkoholpreg på munnfølelsen her. Ikke dårlig, men litt mer avbalansert alkoholinnslag hadde vært å foretrekke. Salt, sitrus (appelsin), torv, oljete og appetittvekkende. Torv, tang og kjøtt. Markant munnfølelse, jeg vil nesten tygge. Furunålene kommer fram på smaken også. Eksplosjon av smak, kreosot, søt oljete cointreau, røyk, torv.

Ikke vurdert lukt.

Smak: En dæsj vann åpner for en vag bitterhet og tar litt futten ut av whiskyen. Jeg tror jeg foretrekker den uten.

Ettersmak: (22). Medium til lang, gress, malt kommer tydelig frem, det er krydder hele veien gjennom. Røyk, noe tørr, lang. Lang, røyk, appelsinskall.
Balanse: (22). Den aggresive alkoholen og krydderpreget overdøver de fine Ardbeg-notene jeg mener å finne i de andre 'nye' Ardbegene som SY og AT
Oppsummering: (88). Absolutt en fabelaktig malt, men til å være Ardbeg er denne hakket under både AT og gamle TEN. Jeg hadde faktisk håpet på litt mer etter å ha smakt SY og AT. Mulig det er batchen på denne som gjør det. Jeg skal uansett ha minst en flaske av denne om den kommer til Norge. Dette var skikkelig snadder, den var veldig lettdrikkelig til å være på 55.9 %. TEN er til sammenligning søtere i lukta, men tørrere og bitrere enn Renaissance i ettersmaken. Svært godt. Det blir neppe noe problem å få tømt flasken. Dette er en kosewhisky for de som liker røyk. Nesten på høyden med en god Ugg-Ugg.



Priser

Vinner av beste singlemalt whisky under 12 år på Oslo Whiskyfestival 2008.


Eksterne smaksnotater

Destilleriets offisielle smaksnotater

 
Farge Lukt Smak
Farge ikke vurdert Leap into this Ardbeg with a blast of peat soaked in vibrant tropical juices. Toasted vanilla and sizzling cinnamon escape into the atmosphere with sherbet space dust and smooth Swiss chocolate spheres. Wispy creamy malt brings a light frothiness, softening the effervescent fruits and sizzling spices as they continue to erupt from the inner peaty core. Add water and observe the aromas accelerate and explode. Juicy melons, pineapple chunks and lime jus bring sparkling zest and vitality as they fizz from the glass, released against a background of musky scented peat with clouds of jasmine and violets. Fresh summer blackberries and redcurrants bring a rich fruity display before a shockwave of camphor and menthol freshens and cools the air with bursts of aniseed and spiced rum. In the background, the smoky remnants of a fireworks display linger and dissipate. The effect of the full ten-year-old maturation explodes on the tongue. An explosive crackle of peat sizzles and pops setting off a chain reaction of flavour explosions: cinnamon-spiced toffee and smoked chocolate limes fuse on the tongue; warm toasted bananas and bitter almonds meld together; ginger-spiced apples and pears soak into the palate; Seville orange crystals in marmalade bring a zingy bite. As the fizzy explosions reduce to a sizzle, smoke from the explosions builds up; developing into a smoke house filled with freshly ground dark espresso coffee, sticks of liquorice root and a bowlful of sugared almonds, coating the palate with chewy peat oils.
Ettersmak: The taste goes on and on leaving a smoky jet stream of simmering peat oils, wispy vanilla cream and chewy liquorice whirls.



Andre smaksnotater

Staff tasting notes, Royal Mile Whiskies

David's Notes - Parting is such sweet sorrow! Nose: Typical Ardbeg but with more of a fruit nose. Lemon sorbet, redcurrant/raspberry/gooseberry jelly mix with the usual vanilla and dry chocolate notes. With water this is slightly more dusty and the fruit is deeper with more citrus notes. Taste: Hits the palate like a peaty snowstorm. Lots of peat but not too heavy. Slight hints of farm yard before a thicker, more earthy, peat closes over. With water it is still very firey but the peat is thinned. Finish: medium length peaty. Overall: This is my last dram as a RMW worker, and what a cracker.

Keir's Notes - The Nostalgic View I was first introduced to Ardbeg in the early-nineties, when no official bottlings existed. My first taste was a Connoisseurs Choice bottling distilled in 1978 and I was hooked. It was a big brute, with lots of peat and iodine and althoguh I've tasted a lot of Ardbegs since then when I stuck my nose in a glass of Rennaissance I was instantly reminded of that fond first time. Immediately I was 15 years younger and the memories came flooding back. Over time, the Renaissance gains a sweetness that I don't recall from the 78. And clearly there's more alcohol. However, this is definitely the way that Ardbeg should taste.

Arthur's Notes - The Not Entirely Serious View Ardbeg is a warrior poet and Renaissance is the life-affirming kind of dram one should imbibe while plucking up the courage to invade a continent; It's dark, potent peat is just the stuff for getting in the pillaging mindset. With such complexity though, it provokes wisdom and benevolence. Once the will of the people have been crushed and your empire is complete, enduring systems of education, transport and healthcare would be established. Furthermore, Renaissance has a romantic undercurrent of sweet, fruity creaminess that would enable the easy creation of a well-stocked harem. We feel fairly sure that Genghis Khan would have drunk this.

Epilogue - what's in a name? Renaissance is a rubbish name for this whisky. Not only is it rather French ('C'est la Moet Hennessy, stupide!') but it suggests the regeneration of Ardbeg is underway or still to come. It has already happened, and it took place under Macdonald and Muir. Ardbeg is king of whiskies among malt-heads, its supporters are the most fervent of any and it performs better than any at auction. The king died, and the king has been alive and well for some time thank you very much.

Anekdoter og trivia

Ardbeg Renaissance er avslutningen på et projekt som Glenmorangie Plc begynte, da de kjøpte Ardbeg fra Allied Distillers i 1997 og startet opp produksjonen igjen. I 2004 fikk vi Ardbeg Very Young, i 2006 kom Ardbeg Still Young, og i 2007 kom den 9 år gamle Ardbeg Almost There. Ardbeg Renaissance markerer slutten på denne serien med ny single malt fra Ardbeg etter at destilleriet ble startet opp igjen i 1997.