Ardbeg

Fra Whiskywiki
Hopp til: navigasjon, søk
Ardbeg
076ardbeg.jpg
Ardbeg
Foto: Ragnhild S. Lervik
Islay
Kart Ardbeg.jpg
Foto: Erlend Refsdal
Beliggenhet: Islays sørkyst, Kildalton
Nåværende eier: LVMH
Destillerisjef: Michael Heads
Grunnlagt: 1815
Status: Operativt
Har besøkssenter: Ja
Årlig kapasitet: 950,000 liter
Standardtapning: Ardbeg TEN (OB)
Alder: 10 år
Tønnetype: 1. og 2. fylling amerikansk ex-bourbon
Alkoholprosent: 46 %
Polets varenr.: 4596101



Beliggenhet

Ardbeg ligger, som de andre destilleriene på Islay, idyllisk til. Idyllen i bukten utenfor Ardbeg er riktignok noe forrædersk, et knippe sylskarpe skjær sørger for at dette er en av de vanskeligste havnene i generelt utfordrende farvann, mange båter har opp gjennom tidene funnet sitt siste hvilested her. Også her ligger ett av lagerhusene (nr. 3) så tett på vannet at bølgene til stadighet slår opp på veggen. Sjarmerende nok har de seks lagerhusene følgende nummer: 3, 9, 10, 10X og 11.

Navnet kommer enten av Ard beag - liten høyde - eller An Àird Bheag - det lille neset. Vannkilde er Loch Uigeadail og Loch Arinambeast som ligger ca. 4,5 km fra destilleriet og har bløtt, peatet vann.


Historie

Som de fleste gamle destillerier har Ardbeg sitt opphav på en gård, og det fortsatt gårdsdrift her. I 1794 - jorden var eid av Walter Campbell på det tidspunktet - ble den daværende bonden, Alexander Stewart, erklært konkurs og en familie ved navn MacDougall overtok gården. Allerede da var det nok destilleridrift på gården i henhold til skriftlige kilder, men i 1815 ble lisens tatt ut, og det er denne datoen som blandt annet trykkes på dagens etiketter. Produksjonen tok seg raskt opp, og allerede i 1835 var den oppe i 500 gallons (2273 liter) i uka.

Mye av Ardbegs suksess i det 19. århundre var knyttet til MacDougall'enes samarbeid med en forretningsmann fra Glasgow ved navn Thomas Buchanan. Buchanan var spritforhandler og overtok formelt kontrakten på gården og kjøpte destilleriet i 1838. Driften fortsatte likevel under MacDougall-navnet.

I 1850 ansatte Alexander MacDougall og hans søster Margareth en lokal mann, Colin Hay til å hjelpe dem å drive Ardbeg. Colin Hay skulle vise seg å være en driftig manager, og han ble MacDougall'enes arving. Far og sønn Hay bygget Ardbeg opp, og på midten av 1880-tallet var sågar produksjonen høyere enn i dag, 250.000 gallons (over 1,135 millioner liter) i året. I 1922 fikk Hay Jr. kjøpe Ardbeg-tomta av Iain Ramsay, sønnen til John Ramsay som hadde overtatt Kildalton eiendommen fra Campbell'ene i 1855.

Thomas Buchanans forretninger ble etterhvert inkorporert i Alexander MacDougall & Co Ltd, men det 20. århundre lovte ikke så godt for Ardbeg. Som mange andre destillerier holdt det stengt under depresjonen, 1932-35, og under begge verdenskrigene, og i 1959 ble selskapet slått konkurs. Mellom 1959 og 1973 var Ardbeg eid av et selskap kalt Ardbeg Distillery Ltd. I 1973 ble det kjøpt av Hiram Walker & Sons Ltd og Distillers Company Limited i partnerskap under navnet The Ardbeg Distillery Trust. I 1978 fusjonerte Hiram Walker med Allied Lyons, og Ardbegs eksistens var truet, siden Allied allerede hadde en veletablert Islay maltwhisky i porteføljen, nemlig Laphroaig. Mellom 1981 og 1989 var destilleriet stengt, og fra 1989 til 1996 åpent bare to måneder i året. I 1996 la Allied ned driften for godt. Hadde de ikke funnet en kjøper, ville Ardbeg med stor sannsynlighet blitt revet, da både driftsbygningene og utstyret var i elendig forfatning.

Heldigvis var det nok av villige kjøpere, faktisk var det vinnende budet fra Glenmorangie Plc ikke det høyeste budet. I følge Bill Lumsden fikk de likevel tilslaget fordi de hadde planer om å investere og kunne garantere Allied 150.000 liter i året til sine blends for overskuelig framtid[1].

Den nye destillerisjefen het Stuart Thompson. Han og kona Jackie, med hjelp fra blandt annet Ed Dodson (daværende destillerisjef på Glen Moray) og med penger fra Glenmorangie Plc utrettet noe som nærmest må anses som underverker på Ardbeg. Mye penger har gått med. Jefford[1] oppgir en sum på 3,5 millioner pund - skrevet i 2004. Den gamle kilnen er bygd om til besøkssenter, med en av de beste kaféene på Islay, og det alene kostet 750.000 pund.

Destillering under Glenmorangie Plc tok til for et par måneder i 1997 og deretter for fullt fra april 1998. I vente på at de skal ha nok ferdiglagret sprit til å lansere en ny tiåring slippes «smaksprøver» i form av Ardbeg Very Young, Ardbeg Still Young og Ardbeg Almost There (se tapningsinfo nedenfor). I 2008 kommer Ardbeg Renaissance, som er den første tiåringen til Glenmorangie Plc, deretter fases ny tiåring inn som Ardbeg TEN, med en noe redesignet innpakning.

I 2004 ble Glenmorangie Plc lagt ut for salg av sine eiere og kjøperen var LVMH. Siden LVMH er mest kjent for sine luksusprodukter - overprisede sådanne i henhold til mange - var (og er) bekymringen stor hos Ardbeg-entusiaster verden over. Men så langt kan man ikke se så mange tegn til eierskiftet når det gjelder Ardbeg - noen flere tapninger i begrensede opplag som opplagt er rettet mot luksus-enden av samlermarkedet er det hele.

I september 2006 sa Stuart Thomson opp jobben på Ardbeg og eierene måtte ut å jakte på en erstatter - ingen lett jobb. I desember samme år ble det annonsert at Michael Heads, daværende destillerisjef på Isle of Jura, hadde takket ja til jobben. Michael Heads tiltrer i begynnelsen av 2007.

Ardbeg har en egen venneforening, ved navn «The Committee». Man kan melde seg på via Ardbegs hjemmeside, og som medlem får man blant annet muligheten til å kjøpe egne tapninger som lages i svært begrenset opplag («committee reserve»)

Destillerikarakter

Røykfull og kraftig, men også fruktig (banan) og avbalansert. Jord- og tydelig torvpreg. Salt. Kompleks.


Tapninger


Norsk importør

Moët Hennessy

Eksterne lenker

Destilleriets hjemmeside

Galleri


Nerdetall for Ardbeg

Automatiseringsgrad: Liten
Antall ansatte: 10
Vannkilde: Loch Uigeadail og Loch Arinambeast
Byggtype: Optic
Malteri: Port Ellen Maltings
Ppm malt: 54 gj.snitt for standard Ardbeg, 8 ppm for Blasda, over 100 ppm for Supernova
Sammensetning grist i %: 20-70-10
Type meskekar: rustfritt stål (plassert inni den gamle i støpejern fra 1961)
Temperatur første vann: 68° c
Temperatur andre vann: 80° c
Temperatur tredje vann: 85° c
Antall washbacks: 6
Washback-materiale: 3 oregon pine, 3 lerk
Kapasitet per washback: 23.500 liter
Gjærtype: distillers' yeast
Gjærmengde: 80 kg
Gjæringslengde: 52 timer (iflg guide juni 2010)
Alkoholprosent i wash (ABV): 8 %
Antall washstills: 1
Lyne arm retning: Svakt oppad
Purifyer: Ja
Washstillkapasitet: 18.270 liter
Antall spiritstills: 1
Lyne arm retning: nesten rett vinkel
Purifyer: Ja
Spiritstillkapasitet: 16.957 liter
Heads run: 10 minutter
1st cut point: 73-4 %
Spirit run: 4,5 timer
2nd cut point: 62,5 %
Ppm newmake: 23-24 (siden 1998, 16-17 før)
Tønnetyper: hovedsakelig ex-bourbon
Lagringssted: Islay


Kilder

  • Fotnoter:
  1. 1,0 1,1 Peat Smoke and Spirit, Andrew Jefford