Proof

Fra Whiskywiki
(Omdirigert fra 100 Proof)
Hopp til: navigasjon, søk

Proof er en tradisjonell betegnelse på mengden alkohol (ethanol) i en gitt væske. I Storbritannia og Kanada er 100 Proof ca. 57 %, mens i USA er proof definert som det dobbelte av prosenten (ABV), og 100 Proof vil dermed tilsvare 50 %.


Historisk bakgrunn

Fram til 1980 definerte man i Storbritannia alkoholinnhold med begrepet «proof spirit». Praksisen oppsto på 1700-tallet når mannskapet i den Britiske marinen hadde rett på en viss mengde rom om dagen. For å bevise at romen ikke hadde blitt vannet ut ble den brukt til å fukte krutt. Dersom kruttet ikke ville ta fyr var det for mye vann i romen, og den var «under proof». Brant kruttet ble alkoholen betegnet som 100 grader proof. Senere fant man at denne grensen lå på 57,15 prosent alkohol ABV. Dette er tett på et 4:7-forhold av alkohol til total mengde væske, så definisjonen ble lydende:

(4÷7) × 175 = 100 degrees proof spirit

Fra det kan man regne ut at ren, 100 % alkohol har (7÷7) × 175 = 175 degrees proof spirit, og at 50 % har (3.5÷7) × 175 = 87,5 degrees proof spirit. Man får altså proof-verdien ved å gange prosenten med 1,75.

Mer utdypende

I USA er proof i en alkoholholdig drikk det dobbelte av alkoholinnholdet uttrykt som ABV ved 60° Farenheit (= 15,6° Celcius). Så 80 proof whisky tilsvarer 40 % volumprosent alkohol. Systemet er altså forlatt til fordel for ABV.

I Europa har EU standardisert på et annet proof-system: Gay-Lussac, som tilsvarer volumprosent alkohol (ABV). Verdien er halvparten av den amerikanske proof.

Storbritannia har en mer komplisert situasjon, slik det ofte er. Som nevnt over ble destillert sprit opprinnelig proved med en av flere metoder. Den ene måten å gjøre dette på var å bløte krutt med spriten og se om den kunne antennes. Hvis den ikke ville brenne var det for mye vann i spriten. Hvis kruttet brant jevnt var spriten proven.

Etterhvert ble dette lovmessig definert slik at proof spirit var halvparten regnvann og halvparten sprit proven med kruttmetoden. Denne proof spirit ble vurdert å skulle veie 7 pounds, 12 ounces per gallon (= 3.515 kilogram), med en egenvekt på 0,923 ved 51° Fahrenheit (= 10,6° Celcius). Clarkes hydrometer med tatt i bruk i 1725, og ble standardmåten for tollere å avgjøre proof på. Fra 1762 ble dette hydrometeret spesifisert i loven som definerte en standard gallon of spirits, seks deler sprit og én del vann etter vekt - vekten skulle være 7 pounds, 13 ounces (= 3.544 kilogram) ved 50° Fahrenheit (= 10° Celcius).

Svakheten ved systemet er at hydrometeret bare kunne avgjøre sammensetningen av en vann/alkoholblanding så lenge den kun inneholdt vann og alkohol. Og andre faktorer, som temperatur, spiller inn og kompliserer det hele. Hvis spriten var tilsatt søtstoff som f.eks. melasse ville hydrometeret vise for lav proof. Dette gjorde at importører kunne unndra seg deler av den rettmessige alkoholavgiften. Etter flere tiår med uenighet og problem ble Sikes hydrometer 6. januar 1817 definert som den lovmessig rette måten å avgjøre proof på.

Med Spikes hydrometer ble proven spirit minst 57,1 % ABV (49,28 % etter vekt). Det britiske proof-systemet er basert på denne verdien. Proof spirit, eller 100 proof, er 57,1 % ABV. Proof over og under 100 proof kan også betegnes som et visst antall grader over eller under proof. I forhold til amerikansk 100 proof whiskey kan eksempelvis et parti kalles enten 87,5 proof eller 12,5 under proof. Rask omregning fra amerikansk til britisk proof kan gjøres ved å gange britisk proof med 8 og deretter dele på 7.

Grunnet de ulike proof-systemene kan en og samme drikk betegnes 40 proof (Gay-Lussac) (tilsvarer ABV), eller 70 proof (britisk) eller 80 proof (amerikansk).

Kilder

Utdypende informasjon fra William J. Ashworth, «Between the Trader and the Public,» British alcohol standards and the proof of good governance, Technology and Culture, volum 42, nr. 1 (Januar 2001), sidene 27–50.