Whisky
Det finnes mange typer whisky, men i all hovedsak er whisky sprit som er produsert av korn ved å konvertere sukkerartene til alkohol, destillere dette og deretter lagre nyspriten på eiketrefat i minst tre år.
Innhold
Whisky/Whiskey?
En gang i tiden het alt whisky uten e, men på 1870-tallet fikk den skotske whiskyen et dårlig rykte fordi etterspørselen var så stor at leverandørene pøste ut sprit av laber kvalitet produsert i coffey stills. Irske og amerikanske destillerier begynte å stave ordet med e - whiskey - for å distansere seg fra det skotske produktet[1]. I dag benyttes whiskey med e fortsatt om de irske og amerikanske produktene, mens whisky uten e benyttes av de aller fleste andre (Skottland, Wales, Sverige, Japan, Australia osv.)
Skotsk whisky
- Se også artikkelen Skotsk whisky.
I henhold til internasjonale avtaler om opphavsbenevnelse kan bare whisky produsert i Skottland omtales som «skotsk whisky» (eller Scotch whisky, på engelsk)[2].
I tillegg har Britiske myndigheter fastlagt regler for hva som kan kalles Scotch whisky, i Scotch Whisky Act of 1988,[3], videre presisert i Scotch Whisky Order of 1990 (UK),[4]
- Må være destillert ved et skotsk destilleri av vann og maltet bygg, med eventuell tilsetting av andre hele korn, som ved samme destilleri gjøres om til en mash som konverteres til en gjæringsklar vørter kun ved hjelp av endogene (iboende) enzymer, og som gjæres kun ved tilsetting av gjær.
- Må bli destillert til en alkoholstyrke på under 94,8 %[5] slik at destillatet bevarer smaken av råmaterialene benyttet i produksjonen.
- Må lagres på eikefat i Skottland i minst tre år og en dag.
- Må ikke tilsettes noe annet enn vann og karamellfarge.
- Må ikke tappes på flaske med en alkoholstyrke mindre enn 40 %.
Både maltet bygg og andre kornsorter brukes i skotsk whiskyproduksjon. Skotsk singlemalt destilleres i all hovedsak i tradisjonelle pot stills, whisky av andre kornsorter - grain whisky - destilleres som regel i en eller annen form for kolonneapparat. I Skottland er det vanligste å destillere maltwhiskyen to ganger, men trippeldestillering (eller to-og-en-halvgangsdestillering) forekommer.
Irsk whiskey
Irsk whiskey må på lik linje med skotsk være lagret i tre år før den kan kalles whiskey. I Irland destillerer man som regel tre ganger, noe som gir et renere og dermed rundere destillat enn ved dobbeldestillasjon. Peatet malt brukes generelt ikke, unntaket er Connemara Peated Single Malt.
Som i Skottland produseres både malt- og grain whiskey, men i Irland lager man også noe som kalles «pure pot still whiskey», som er whiskey laget av en blanding av maltet og umaltet bygg og destillert i en pot still.
Walisisk whisky
Japansk whisky
Kanadisk whisky
Amerikansk whiskey
Se også Bourbon.
Noter
- ↑ Magee, Malachy (1980). Irish Whiskey: A 1000 Year Tradition. Dublin: O'Brien Press. ISBN 0862782287.
- ↑ "ASIL Insight: WTO Protections for Food Geographic Indications". Hentet 2008-08-18.
- ↑ "Scotch Whisky Act 1988 (c. 22)". Office of Public Sector Information. Hentet 2008-08-18.
- ↑ "The Scotch Whisky Order 1990". Office of Public Sector Information. Hentet 2008-08-18.
- ↑ "Scotch Whisky Act 1988 (c. 22)". Office of Public Sector Information. Hentet 2008-08-18.
