Forskjell mellom versjoner av «Glenlivet»

Fra Whiskywiki
Hopp til: navigasjon, søk
m
m
Linje 3: Linje 3:
 
Destilleriet som senere har utviklet seg til å bli [[The Glenlivet]] var viden kjent for å lage god [[whisky]]. Faktisk spurte en daværende britisk konge etter Glenlivet-whisky under ett besøk i Skottland.
 
Destilleriet som senere har utviklet seg til å bli [[The Glenlivet]] var viden kjent for å lage god [[whisky]]. Faktisk spurte en daværende britisk konge etter Glenlivet-whisky under ett besøk i Skottland.
  
George Smith som eide og drev destilleriet på [[1800-tallet]] var den første i regionen som tok ut lisens for å brenne lovlig (til stor fortvilelse og forargelse hos "kollegaene" i nabolaget.
+
George Smith som eide og drev destilleriet på 1800-tallet var den første i regionen som tok ut lisens for å brenne lovlig (til stor fortvilelse og forargelse hos "kollegaene" i nabolaget.
  
Men soga går at whiskyen fra Glenlivet ble såpass populær at andre produsenter på [[1900-tallet]] ville snoke til seg litt av salget som Glenlivet hadde. Dermed begynte det å dukke opp mengder med Glenlivet-whiskyer (Glenlivet-Balvenie, Glenlivet-Macallan, Glenlivet-Craigellachie, Aberlour-Glenlivet osv). Eierne av Glenlivet Distillery var naturligvis ikke glade i denne utviklingen og gikk til myndighetene for å få registrert og beskyttet navnet. De fikk ikke enerett  på "Glenlivet", visstnok fordi det først og fremst var et geografisk sted. Det de fikk var eneretten på navnet "The Glenlivet".
+
Men soga går at whiskyen fra Glenlivet ble såpass populær at andre produsenter på 1900-tallet ville snoke til seg litt av salget som Glenlivet hadde. Dermed begynte det å dukke opp mengder med Glenlivet-whiskyer (Glenlivet-Balvenie, Glenlivet-Macallan, Glenlivet-Craigellachie, Aberlour-Glenlivet osv). Eierne av Glenlivet Distillery var naturligvis ikke glade i denne utviklingen og gikk til myndighetene for å få registrert og beskyttet navnet. De fikk ikke enerett  på "Glenlivet", visstnok fordi det først og fremst var et geografisk sted. Det de fikk var eneretten på navnet "The Glenlivet".
  
 
Etterhvert som populariteten til [[maltwhisky]] steg og produsentene vel skjønte at folk ville ha utvalg og ikke ensretting, forsvant bruken av Glenlivet-navnet hos de andre (kan fortsatt ses stensilert på en del tønner).
 
Etterhvert som populariteten til [[maltwhisky]] steg og produsentene vel skjønte at folk ville ha utvalg og ikke ensretting, forsvant bruken av Glenlivet-navnet hos de andre (kan fortsatt ses stensilert på en del tønner).
  
 
Glenlivet-prefiksen brukes nå sjelden, for eksempel av [[Cadenhead]] som skriver destillerinavnet slik det er oppgitt på fatet.
 
Glenlivet-prefiksen brukes nå sjelden, for eksempel av [[Cadenhead]] som skriver destillerinavnet slik det er oppgitt på fatet.

Revisjonen fra 14. jul. 2008 kl. 10:09

Område i Speyside. Livet er en liten elv i Speyside, og "Glen" er da dalen som denne elven renner gjennom. Historien viser at omfanget av dette geografiske området etter hvert ble ganske stort:

Destilleriet som senere har utviklet seg til å bli The Glenlivet var viden kjent for å lage god whisky. Faktisk spurte en daværende britisk konge etter Glenlivet-whisky under ett besøk i Skottland.

George Smith som eide og drev destilleriet på 1800-tallet var den første i regionen som tok ut lisens for å brenne lovlig (til stor fortvilelse og forargelse hos "kollegaene" i nabolaget.

Men soga går at whiskyen fra Glenlivet ble såpass populær at andre produsenter på 1900-tallet ville snoke til seg litt av salget som Glenlivet hadde. Dermed begynte det å dukke opp mengder med Glenlivet-whiskyer (Glenlivet-Balvenie, Glenlivet-Macallan, Glenlivet-Craigellachie, Aberlour-Glenlivet osv). Eierne av Glenlivet Distillery var naturligvis ikke glade i denne utviklingen og gikk til myndighetene for å få registrert og beskyttet navnet. De fikk ikke enerett på "Glenlivet", visstnok fordi det først og fremst var et geografisk sted. Det de fikk var eneretten på navnet "The Glenlivet".

Etterhvert som populariteten til maltwhisky steg og produsentene vel skjønte at folk ville ha utvalg og ikke ensretting, forsvant bruken av Glenlivet-navnet hos de andre (kan fortsatt ses stensilert på en del tønner).

Glenlivet-prefiksen brukes nå sjelden, for eksempel av Cadenhead som skriver destillerinavnet slik det er oppgitt på fatet.